Verdens Øye

Og Skyggen falt over Landet, og Verden ble revet stein fra stein. Havet flyktet, og fjellene ble slukt, og folkene spredt til De Åtte Verdenshjørner. Månen var som blod og solen som aske. Sjøen kokte, og de levende misunte de døde. Alt var ødelagt, og alt unntatt minnene var tapt, og et minne fremfor alle andre, minnet om ham som manet frem Skyggen og Ødeleggelsen av Verden. Og ham kalte de Dragen.

(fra Aleth nin Taerin alta Camora, Ødeleggelsen av Verden.

Forfatter ukjent, Den Fjerde Alder)

Og det skjedde i de dager, som det hadde skjedd før og ville skje igjen, at Mørket lå tungt over landet og knuget menneskers hjerter, og grønne vekster visnet, og håpet døde. Og mennesker ropte ut til Skaperen: O Himmelens Lys, Verdens Lys, la Den Utpekte bli født av fjellet, i overensstemmelse med profetiene, som han har blitt i forgangne aldre og som han vil bli i kommende aldre. La Morgengryets Prins synge til landet så grønne vekster vokser frem og dalene byr oss sine lam. La Demringens Herre beskytte oss mot Mørket med sin arm, la rettferdighetens sverd beskytte oss. La Dragen atter ri på tidens vinder.

(fra Charal Drianaan te Calamon,

Dragens Syklus.

Forfatter ukjent, Den Fjerde Alder)